Skrevet av Hildur Hauksdottir den
Blomster er der for at plantene skal kunne bedrive kjønnet formering (også kjent som sex). Blomstene driver med dette ved at pollen blir fraktet fra guttetinga til jentetinga i, eller mellom, blomster. Blomstene må være beslektet nok til at de kan få frø sammen, for at det skal skje noe. Det er vind, insekter, fugler eller andre pollenbærere, som sørger for pollentransporten.
En blomst består av opp til fire forskjellige typer modifiserte blad. Disse heter kronblader, begerblader, støvbærere (også kalt pollenbærere) og fruktemne. Blomsten sitter oppå en blomsterbunn som er enden av en blomsterstilk.
Kronbladene og begerbladene kalles sammen blomsterdekke. Begerbladene er som oftest grønne og de er der for å beskytte blomsterknoppen før den åpner seg. Kronblader finnes i mange farger, og er reklameskilt ment til å påvirke pollinerere til å ta seg en tur innom og hente litt pollen.
En støvbærer består av en støvtråd med et konnektiv, som holder fast to støvknapper. Støvknappene inneholder to pollensekker hver, og det er her pollenet blir laget.
Et Fruktemne består av en fruktknute, arr og griffel. Arret er litt klissette for at pollenet skal sitte fast. Det sitter frøemner inne i fruktknuten og det er de som skal befruktes og bli til frø. Etter befruktning vil fruktknuten svulme opp og bli til frukt, eller, i noen tilfeller, en del av en frukt.
Bibliografi:
Mossberg, Bo og Lennart Stenberg. Gyldendals nordiske feltflora. Norsk utgave. Oslo: Gyldendal, 2010.
Nabors, Murray W. Introduction to Botany. San Fracisco: Pearson Benjamin Cummings, 2004.